I/P, 12 stemmer, restaurert i 2009/10.

Peter Adolph Albrechtsen var opprinnelig fra Danmark og fikk sin utdanning som orgelbygger i det velrenommerte danske firmaet Marcussen & Reuter som holdt til i Åbenrå i Sønder-Jylland. Albrechtsen kom til Norge i 1835 og slo seg ned i Christiania. Han flyttet til Trondheim i 1838, i 1847 flyttet han til Bergen. Han døde i Danmark i 1859. Han bygde i alt 26 nye orgler over hele landet. Albrechtsen har hatt en enorm innflytelse på norsk orgelbyggertradisjon. Flere av hans svenner startet sener for seg selv, bl.a. Claus Jensen.

Instrumentet har en spesiell historie. Det er et av de største enmanualige orgler som Albrechtsen bygde i sin karriere, og er et godt eksempel på hans orgelstil. Orgelet hadde opprinnelig 10 stemmer uten pedal. De to pedalstemmene ble påbygd senere. Det er noe usikkert når arbeidet er gjort, sannsynligvis allerede i 1858 av Paul Christian Brantzeg. Håndverk og materialvalg tyder på at det var enten Brantzeg eller Amund Eriksen som utvidet orgelet. I 1934 ble orgelet tatt ned og solgt til Logtun kirke på Frosta, men det ble aldri satt opp der. Fasaden ble gjenbrukt i de neste to orglene i Hospitalskirka.

Restaureringen var svært omfattende. Etter 75 års dvale var mange deler gått tapt. Hele orgelhuset og mange innvendige deler måtte rekonstrueres, i tillegg til belgverket. Det var et komplisert puslespill, men det har vært en svært interessant oppgave. Kanskje for første gang siden slutten på 1800-tallet, er det blitt bygd et rekonstruert et kassebelgverk i Norge. Heldigvis var traktur, vindlader og pipeverk i relativt god stand. Orgelet er både interessant og spesielt bevaringsverdig fordi pipeverket holder høyere kvalitet enn andre bevarte orgler bygget av Albrechtsen.

Vi foretok en konservativ restaurering. I ettertid ble det klart at den lange vindladen måtte få tilleggsstøtte på midten. For å få orgelet til å fungere stabilt gjennom skiftende klima, var det også nødvendig å bygge inn ekstra regulering til mekanikken. For å sikre stemmestabilitet og unngå skader på pipene, var det nødvendig å montere ekstra tettningsringer på vindladen.