Jensenorgelet i Tromsø domkirke fra 1863

II/P, 23 stemmer, restaurert i 2014.

Claus Jensen var opprinnelig fra Danmark og kom til Norge for å jobbe hos Peder Adolph Albrechtsen i 1836. Jensen tok over ansvaret for drifta etter at Albrechtsen havna i alvorlige økonomiske problemer i begynnelsen av 1850 åra. Etter å ha fullført orgelet til Korskirken i Bergen i 1854 på 24 stemmer, bygde han et orgel til Trefoldighetskirken i Christiania i 1858 på 25 stemmer. Sener fikk han oppdrag om å reparere og utvide Wagnerorgelet i Nidarosdomen fra 1741. Da dette arbeidet ble fullført i 1861, fikk han ansvaret for vedlikeholdet av orglene i Nidarosdomen og i Vår Frue kirke og slo seg da ned i Trondheim for godt. Claus Jensen var selv ansvarlig for bygging av 25 større og mindre orgler og er av mange regna for å være den fremste av de norske orgelbyggene på 1800-tallet.

Orgelet i Tromsø domkirke ble bestilt i 1860, og orgeldelene ankom byen sommeren 1862, men det stod ikke ferdig før i juni 1863. Med sine 23 stemmer er orgelet Jensens tredje største, og etter restaureringen det største Jensen orgelet som man kan oppleve i original stand.

Jensen-orgel ble etterhvert sett på som gammeldags og undergikk en ombygging av J.H. Jørgensen i 1959. Orgelet ble trukket tilbake på galleriet, utvidet med et svellverk med elektropneumatisk traktur, og vindtrykket ble senket. Både spillebordet og belgverket ble byttet ut og er gått tapt. Mye av orgelets kjerne fikk likevel bestå inkludert vindlader, det meste av pipeverk og registermekanikk.


Restaurering 2013 til 2014.

Alle orgeldeler unntatt det meste av orgelhuset ble tatt med sørover til vårt verksted. Restaureringen var omfattende fordi det innbefattet rekonstruksjon av mange viktige elementer, hvor det var svært få spor å forholde seg til:

Spillebord og pedalklaviatur ble rekonstruert etter forbilde fra Claus Jensen-orgelet i Trefoldighetskirken i Oslo. Spillebordsinteriøret ble laget etter forbilder fra en rekke Jensen-orgel.

Komplett traktur og registratur til pedal ble laget, delvis etter 2. manuals byggemåte men også etter andre Jensen-orgel.

Hvordan belgverket til orgelet har vært er egentlig et lite mysterium. I kontrakten står det at orgelet ble levert med 4 kassebelger. Det finnes spor i orgelhuset etter 4 belgpedaler, men plassen mellom dørene på galleriet tilsier bare 3 belger.

Vi valgte å rekonstruere belgverket fra Claus Jensen sitt orgel i Ila kirke fra 1989, med 3 belger som passer perfekt inn mellom dørene. Bare de vertikale kanalene ned fra vindladene eksisterte. Resten av kanalanlegget med ventiler ble konstruert etter Ilaorglet. Dette er det andre kassebelganlegget som vi har rekonstruert i moderne tid og det første i landet som blir drevet med elektromotorer som heiser belgene, i stedet for en viftemotor.

Pipeverket var i rimelig god stand og kunne med stor sikkerhet tilbakeføres til originalstand. I 2. manual manglet piper helt eller delvis i 3 register. I Bordun 16’ og Hohlfløyte 4’ fra c’ til e’’’ ble det rekonstruert piper fra Jensen-forbilder.

Komplett ny Fagott 8’ med gjennomslående tunger ble rekonstruert etter Clarinett 8' fra Ila-orglet.

Etter restaureringen har orgelet et vindtrykk på 90 mm vs og en tonehøyde på a = 443,7 hz ved 20,5 grader C.

Det har vært en stor ære og glede for oss å få lov til å kunne fordype oss i dette betydningsfulle orgelet og dets mange mysterier. Det har gitt oss mye kunnskaper og forsterket oppfatningen av at Claus Jensen var en svært dyktig orgelbygger. Vi mener denne restaureringen har tilbakeført orgelet på en sånn måte at dialogen mellom utøver og orgel igjen har kommet i fokus, ikke minst takket være vindforsyningen.