Da Nidarosdomens store Steinmeyerorglet fra 1930 skulle restaureres, ble det bestemt at hele orglet måtte gjenreises samlet i den vestre delen av kirken. Det medførte at Steinmeyerorglets stemmer som til da hadde vært plassert i langkoret, den østre delen av kirkerommet, måtte tas ned og flyttes til vest. Det er store avstander i rommet og som en del av den samlede orgelplanen ble det besluttet at et nytt orgel måtte bygges i denne delen.
I februar 2012 ble det utlyst en internasjonal anbudskonkurranse om bygging av nytt kororgel, og vi var heldig med å få oppdraget. Orglet har 32 stemmer fordelt på 2 manual og pedal, med elektrisk traktur og registratur. Kororglets flyttbare spillepult er plassert nede på gulvet i langkoret. Fra denne spillepulten kan også det nyrestaurerte Steinmeyerorglet betjenes. På samme måte kan også kororglet spilles på fra Steinmeyerorglets spillepult i vestskipet.
Som forbilder for kororgelets mensurer og intonasjonsmetode er både Friedrich Ladegast og den sentrale norske orgelbygger Claus Jensen studert. Ladegast ikke minst for hans tilknyttning til Wagner/Silbermann gjennom læretid og vandreår. Mye av mensurene for grunnstemmene er derfor hentet fra det store orgelet i Schwerin Dom (1871). Strykere , overblåsende fløyter og en trompet harmonique er fra Jesuskirken i København bygd av franske Cavaille Coll i 1890. Klarinett av samme orgelbygger fra St. Dizier i 1863 med påslående tunger. Basun i pedal fra Gottfried Silbermanns orgel i Freiberg Dom fra 1714. Trompeter er videreutviklet etter norskbygde forbilder, som i sin tid var bygd etter franske tradisjoner. Med dette som utgangspunkt har vi tilpasset klangen til Nidarosdomen, og med Claus Jensen sin klang fra Tromsø domkirke friskt i ørene (restaurering i Tromsø dom 2014) er det naturlig at noe er med også derfra.
For oss var det viktig at lyden skulle ledes ned i kirkerommet. Det 33 grader skrå taket i triforierummet besto av relativt harde plater skruvd opp i takkonstruksjonen der hvor 1965-kororgelet sto. Der hvor HV og SV skulle komme, var det brukt mere porøse trefiberplater. Vi fikk inn i avtalen at disse plater skulle utbyttes med 22 mm gipsplater. Orgelhusene består av trerammer som slutter tett opp mot skråtaket.
Vindladene måtte plasseres så nære gulvet som mulig. Takhøyden over vindladene er likevel så knapp at de fleste stemmer med 8' lange piper har 3 haskellpiper. Svellkassen har to åpninger i fronten med svellsjalusier i to bueganger. Belgverket med en forbelg/pedalbelg og felles stor foldebelg for manualene, er plassert lengst til venstre i den lange «korridoren». Belgverket er bygd av SLJ Budowa Organow – Szymon Lech Januszkiewicz fra Polen, som har jobbet med og for oss i flere år.
Dette har blitt et «usynlig» orgel. Alt synlig trevirke er gråmalt for å forsvinne i skyggene. Foran hovedverket og pedalet er det plassert fasadepiper i 4 grupper for hvert verk, men pipene av tinn er patinert til å se ut som 300 år gamle blypiper.
Hele det elektriske anlegget er i likhet med det gjenskapte Steinmeyerorgelet levert av Laukhuff. Begge spillepulter og det elektroniske styringsanlegget er laget av Laukhuff i dialog med Kuhn. Det er da også full integrering mellom de to orgel. Fra kororgelet kan en registrere Fjernverket som står høyt oppe i tårnet midt i kirka. Også Soloverket som står langt fram i vestskipets søndre triforium kan registreres fra kororgelets spillepult. I tillegg er det 10 faste (frie) Steinmeyerkombinasjoner hvor hele Steinmeyerorgelet kan lyde fra kororgelets spillepult. Kororgelet kan registreres fra hovedspillepulten ved hjelp av en berøringsskjerm. Kororgelet har også en egen berøringsskjerm og mulighet for lagring av informasjon med en USB-inngang. Her kan alle register i Steinmeyerorgelet registreres, fra enkeltstemmer til tutti.
Laukhuff har også levert vifte til kororgelet, og toneventilmagneter, sleidemagneter og svellstyring.
Stinkens har laget alle metall-labialpiper, støpt på temperert glass, ensidig høvlet. Tungestemmene er bygd av Jann-Magnar Fiskvik.
