III/P, 38 stemmer, byggenummer 151.

Det har vært en komité som har arbeidet for nytt orgel til Levanger kirke siden 1977. Arbeidet ble snart stilt i bero da restaurering av kirkebygget måtte prioriteres foran orgel. I 1989 ble arbeidet gjenopptatt med pengeinnsamling og planlegging. I 1997 gikk orgelkomiteen ut med en skriftlig henvendelse til orgelbyggeriet om at et konkret prosjekt skulle utarbeides. Domorganist i Nidarosdomen: Per Fridtjov Bonsaksen var da engasjert som orgelkonsulent, og arkitekt Asbjørn Stein ble engasjert til å bistå med utforming av orgelet. Riksantikvaren ble også konsultert, og uttalelser fra han var grunnlaget for et orgelprosjekt som i størst mulig grad skulle ta hensyn til det store vinduet over galleriet.

Høsten 1998 ble en intensjonsavtale inngått mellom Kirkevergen i Levanger og Br. Torkildsen Orgelbyggeri AS i Åsen om at det skulle utarbeides en orgelkontrakt. I desember samme år ble det gitt tilsagn fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) om tilskudd til et prosjekt med tittel: "Utvikling av orgel med henblikk på gjengivelse av repertoar fra romantikken - nytt orgel i Levanger kirke". Dette ble da en "Offentlig forsknings- og utviklingskontrakt" mellom orgelbygger, kirkelig fellesråd og SND. Kontrakten ble undertegnet av partene 30.09.1999.

Orgelkomiteen og konsulenten var hele tiden bestemt på at Levanger kirke skulle få et romantisk orgel. Plassforholdene og kirkas størrelse tilsa at orgelet burde ha ca. 35 stemmer fordelt på 3 manualverk og pedal. Et romantisk orgel, eller egnet til: "g jengivelse av repertoar fra romantikken" kan profileres på flere måter. At dette orgelprosjektet ble et utviklingsprosjekt medførte at firmaet kunne gjennomføre studiereiser til Tyskland og Frankrike for å lære og kjenne 1800-tallets orgler bedre. I Tyskland ble hovedsakelig Ladegast og Walcker studert, og i Frankrike Cavaillè-Coll og Merklin. Cavaillè-Coll sine instrumenter skulle bli Levanger-orgelets fremste inspirator. Mest grunnet rørstemmene og de overblåsende fløytene vi hadde lyst til å bruke, men naturligvis også for at fransk romantisk musikk er svært sentral blant norske organister i dag. Også Jann-Magnar Fiskvik som siden 1994 har utviklet og bygd firmaets tungestemmer på eget verksted, har i stor grad brukt Cavaillè-Coll og fransk intonasjonsteknikk som inspirator. Det var derfor naturlig å videreføre dette i det nye orgelet. Labialverket har mye av C-C's mensurer og mensurforløp (progresjoner), men representerer ikke noe brudd på firmaets intonasjonsteknikk fra orgelet i Grue m. fl..

35 stemmer er et knapt antall for et slikt orgel. Den klassiske franske verkfordelingen: hovedverk, positiv og recit (svellverk) ville ha medført amputasjoner av alle verk. En valgte derfor to verk i svell hvor det ene har fløyter, strykere og en rørstemme (Obo 8') mens det andre (bombardeverket har fire rørstemmer, to principalstemmer og Rørfløyte 8' (fra Olsen & Jørgensen 1904) + en Cornetino som i de to nederste oktaver er repiterende og har superkvint i stedet for ters. Samlet sett representerer de to verk et komplett svellverk fra et stort orgel, samtidig som positivfunkjonen er i behold og en har et soloverk. SV og BV har separate svellkasser med tilhørende tritt som kan betjenes samtidig. Stemmetallet er økt til 38 gjennom tre oktavtransmisjoner i pedalet. Subbass 16' er også 32' hvor bassoktaven er supplert med kvintpiper. Principal 16' er utnyttet som Oktav 8', og Basun 16' som Trompet 8'. De 3 stemmene som stammer fra Olsen & Jørgensen M I 1904 representerer de mest kjente klanger fra det gamle orgelet, og ble vurdert til å passe godt inn i det nye orgelet.

Levanger kirke, som ble innviet i 1902, var tegnet av arkitekt Karl Norum i jugendstil. Kirkebygget har vært orgelprosjektets inspirator: Det romantiske orgel med god fylde i klangen og stor dynamikk, og et utseende som harmonerer med både klangkonseptet og kirkebygget. Utformingen av orgelfasaden skulle bli en lang prosess fra de første skisser kom i -97 til godkjente tegninger høsten 2000. En "romantisk" orgelarkitektur finnes ikke, men inspirasjon er bl. a. hentet fra Lademoen kirke i Trondheim som er fra samme epoke som Levanger kirke.

Etter at det ble klart at "lyset fra det runde vinduet måtte bevares i størst mulig grad", ble det bestemt at alle vindlader skulle plasseres i ett plan - at rommets bredde skulle utnyttes best mulig, og orgelets dybde naturlig nok bli minst mulig.

Orgelfasadens bredde ble bestemt til 7 meter, og etter som både HV og Ped. har Principal 16', ble det unaturlig med et klart skille mellom de to verk. Proporsjonene i fronten er hovedsakelig 3 : 2, hvor 3 er sidetårnenes høyde og midtfeltets bredde. 2 er sidetårnenes bredde og midttårnets høyde. Selv om fasadepipene i tårnene rager opp over rammeverket, er de innvendige piper under tak. Hovedverket har også bakvegg, slik at det er en syntese mellom "fripipefasade" og lukkede orgelhus. Orgelets 46 fasadepiper er fra Principal 16' i pedal og Principal 16' i hovedverket. Største pipe er E. Midttårnets største pipe er 16' co. De 4 største piper i pedalets 16' Principal og Basun er plassert bakerst på begge sider av svellkassene, mens det er bygd 4 dekte piper i HV.

Svellverkene (SV og BV) står side om side bakerst på galleriet. Bombardeverket er tilgjengelig både forfra og bakfra for stemming av de 4 rørstemmer. I et rom bak murveggen, over våpenhuset, er orgelets belgverk plassert. Det består av vifte, forbelg og fire store enkle foldebelger (6 x 4'). Lufttrykket er: HV 75 mm, SV 80 mm, BV 85 mm og Ped. 90 mm. Det er ikke bygd inn støtdempere.

Orgelets spilletraktur er mekanisk. For å begrense trakturtyngden i bassen, har en del utflyttede piper i HV, SV og Ped. pneumatiske releer eller moteurs som det heter i Cavaillè-Coll's orgler. Spilleventilene i bassen er doble av en konstruksjon hvor en mindre ventil åpnes først slik at luftpresset fra den store ventilen elimineres. Registraturen er også mekanisk. Det elektriske setterkombinasjonsanlegget er derfor et tillegg til den mekaniske funksjonen. Det er valgt et anlegg som er levert av den tyske orgeldelefabrikken August Laukhuff - et velrenommert firma som har utviklet komponentene gjennom lang tid, og som må forventes å kunne levere erstatningsmateriell i mange år. Det er valgt et system uten grupper hvor kombinasjonene går fra 000 til 999. To nøkkelbrytere gir egne kombinasjonsrekker til f. e. den faste organist og en gjest som innøver en konsert over en periode - til sammen 3000 kombinasjoner. Foruten 10 knapper 0 - 9, er det en setterknapp (S) og en utnuller (R). Skrittknapper fram (>) og tilbake (<) kan betjenes for hånd og fot og av registrant.