III/P, 45 stemmer. Byggenummer 156.
Hovedorgelet til Steinkjer kirke er firmaets opus magnum. Bygginga av de nye orglene til Steinkjer kirke har vært en utfordrende oppgave på flere plan: kreativitet med klangskaping og design, teknisk innsikt ved konstruksjon, og handverksferdigheter ved utførelsen. Å skape et orgel kan være en lang prosess, og Steinkjer-orglene har vært i våre tanker siden våren 2003. Det ble mer konkretisert med intensjonsavtale i 2004, og de første deler ble produsert i 2005. Vi er svært takknemmelige for tilliten som ble vist vårt firma ved at vårt anbud ble utvalgt i skarp konkurranse.
Det er ikke hver dag at man får bygge et så stort orgel i barokkstil, når man da i tillegg bruker et år i kirka på intonasjonen. Så sier det seg selv at resultatet har blitt et helt unikt orgel. Instrumentet har blitt omtalt som det beste orgelet bygd i Norge på 100 år. Det er ingen selvfølge at Steinkjer kirke har fått et orgel basert på et barokk-konsept. De fleste større orgler har romantiske idealer eller forsøker og dekke flere musikkstiler. Jann-Magnar Fiskvik, som er spesielt interessert i tungestemmer (rørverk), hadde helt siden 1995 tenkt på at en rekonstruksjon av tungestemmene i Nidarosdomens Wagnerorgel fra 1741 ville være en framtidig fin oppgave. Anledningen var kommet, og konseptet utviklet seg i retning av, i musikalsk henseende, et orgel Joachim Wagner kunne ha bygd. Joachim Wagner regnes som en av de viktigste orgelbyggere på 1700-tallet, men siden han holdt til i Berlinområdet, så er de fleste av hans instrumenter desverre tapt. Hans orgler ble spilt av Bach, og ble godt omtalt i samtiden. Nidarosdomen Wagnerorgel er norges viktigste historiske orgel og et av Europas beste Bach-orgel.
En ren Wagnerkopi kunne ikke Steinkjerorgelet bli, det skulle bli større! Wagner bygde aldri Ryggpositiv, mens i Steinkjer skulle det komme av akustiske årsaker, og vi måtte til Hildebrand for å finne forbilde. Wagner lagde heller ikke orgler med Principal 16' i hovedverket. Forbilde for det ble derfor Wagner og Hildebrand's læremester Gottfred Silbermann. Disposisjonen er laget i en dialog mellom Hans Jacob Tronshaug, Jann-Magnar Fiskvik og Nils H. Torkildsen. Jann-Magnar Fiskvik har vært prosjektleder for instrumentet og har også hatt det musikalske ansvaret.
Helt historisk 1700-talls er ikke orgelet. Spillebordet er svært barokkinspirert, men klaviaturene har større omfang. I tillegg står et verk står i svell, som gjør instrumentet mer fleksibelt til også nyere musikk. Det er egentlig forbløffende hvor godt musikk av f.eks. Reger og Franck klinger. Orgelet er utstyrt med en elektronisk settermaskin som er det som forteller mest om vår tid.
I forbindelse med orgelprojektet har det blitt foretatt en del akustikkforbedringer. Steinkjer kirke har blitt et eksempel til etterfølgelse i hvordan man ved enkle grep kan få til betydelige forbedringer.
Heller ikke orgelets ytre - fasaden - er 1700-talls. Her har vi hentet inspirasjon fra rommet som arkitekt Platou skapte for snart 50 år siden, og dekoren er inspirert av Weidemanns glassmalerier. Hovedformen er det funksjonelle barokkorgelets tårn og pipefelt, noe som også var vanlig for 50 år siden, men formspråket er mere en dialog med rommets former. Fargen er hvit grunnet de mørke omgivelser, og dekoren er "modernistisk" med Weidemanns klare farger.
Ryggpositivets utsmykkingsmotiv "Soli Deo Gloria" (Gud alene æret) på en marmorert bakgrunn forteller likevel om barokkorgelet. Dekoren på toppen av de tre store tårn som er emblemet til "Den norske kirke" og Steinkjers byvåpen, er naturlige. Det tredje er firmaets logo, som er brukt som en markering av at firmaet midt i byggeprosessen (2007) kunne jubilere med 125 år siden starten i 1882.
Orgelet er malt og dekorert av Anders Våseth. Utsiden av spillebordsdørene er dekorert av Ingunn Ystad fra Steinkjer.
Detaljer om orgelprosessen kan leses i et festskrift som er utgitt i ettertid av innvielsen. Boka kan skaffes igjennom oss eller Steinkjer kirke.
